Er kjedet slitt?
At kjedet slites raskt, har vel de fleste erfart.
Spørsmålet som alltid dukker opp er om når det er så slitt at det bør byttes. Hvor mange mil et kjede holder er et spørsmål det egentlig er umulig å svare på. Det er alt for mange variabler innblandet;
–Hvor ofte reingjør du og smører kjedet?
–Bruker du sykkelen bare om sommeren eller året rundt?
–Sykler du terreng eller landevei?
–Er du «godværsyklist?»
–Er du tung eller lett?
–osv. osv.
Det man skal huske er at det ikke er selve kjedet, dvs. det enkelte ledd som blir slitt eller strekt.
Det er forbindelseslinkene (splintene) som slites slik at det oppstår en liten slark mellom det enkelte ledd. Dette resulterer i at kjedet som helhet strekkes ved at avstanden mellom det enkelte ledd øker. På den måten vil kjedet passe dårligere og dårligere til drev og frikrans.
Dersom man da ikke bytter kjede i tide, vil både tennene på drev og frikrans bli slitt ved at de tilpasses kjedets økende lengde. I og med at frikransens tannhjul er minst, slites denne ut først.
Kjører du lenge nok med et slitt kjede vil altså ikke bare frikransen, men også drevene etterhvert bli utslitt. Har du da f.eks komplett XTR eller Dura-Ace gruppe, vil kostnadene ved å ikke bytte kjede i tide bli (unødvendig) store.
Med andre ord: Selv om et kjede ikke er billig, er det dårligere økonomi å bruke det for lenge. Regelen er derfor å skifte kjede i tide!
–Når er så i tide?
Vel, her er det nok like mange svar som det er tenner på det største drevet.
Noen skifter etter antall mil, noen etter kalenderen (før hver sesong), noen har to kjeder som de bytter mellom, noen skifter når de føler på tråkket at det er mistilpasning mellom kjede og tannhjul mens andre måler kjedet.
Ja, noen sykler helt til kjedet begynner å glippe på tannhjulene (ja da, jeg har gjort det også, jeg)!
Husk også at et slitt kjede (med stor slark mellom leddene) ikke girer like godt som et nytt kjede - i og med at det ikke vil være så stivt sideveis vil det ikke like lett følge bakgirets bevegelser.
Av erfaring vet jeg at det er litt for lett å sykle til en merker at det er noe som ikke stemmer - altså at det kjennes på tråkket at kjede og frikrans ikke samsvarer godt nok.
Dessverre har slitasjen da ofte kommet så langt at et drev eller to kan være utslitt også.
Av den grunn er det lureste å kunne skifte kjede før slitasjen har kommet så langt.
Det er en klar regel at kjede og frikrans skal byttes samtidig. Selv om en er påpasselig og sjekker kjedeslitasjen med jevne mellomrom, er det etter min erfaring umulig å unngå at frikransen slites parallelt med kjedet (hvis du da ikke skifter kjede svært ofte, noe som igjen er dårlig økonomi).
Det finnes kjedemålere på markedet, evt. har din sykkelbutikk en slik. Bl.a. har Park Tool en kjekk, liten kjedemåler til ca. kr. 175,- som fungerer meget bra.
Måler du med denne, er det kanskje det aller enkleste. Imidlertid kan du også selv måle kjedeslitasjen.
En kjent metode er å gir opp kjedet på det største drevet og prøve å løfte på kjedet. Dersom du da kan se en hel tann er det på tide å bytte kjede.
Metoden er forsåvidt grei den, men er nokså upresis og best egnet til å få bekreftet en mistanke om at kjedet faktisk er slitt. Metoden bygger på det fakta at om avstanden mellom kjedsplintene har økt med mer enn 0,5%, ja da er det dags for kjedebytte.
Vil du måle dette med større nøyaktighet en metoden over, kan du jo kort og godt måle kjedets lengde.
Et kjedeledd er en halv tomme lang, og har altså en splint for hver halvtomme.
Ta fram en god, gammeldags tommestokk. Legg denne langs kjedet (du trenger ikke ta det av sykkelen) og hold tommemarkeringene synlige mot deg.
Legg merke til at den minste delingen på tommestokken vanligvis er 1/16.
Mål kjedelengden over 24 lenker, dvs. 12 tommer, f.eks. mellom to splinter.
Om du følger 0,5%-grensen som nevnt over vil en slitasje på 0,5% tilsvare ca. 1/16 tomme (målt over de 24 lenkene).
Altså: Dersom du måler kjedets lengde over 24 ledd, skal det være 12 tommer fra splint til splint. Dersom avviket fra dette er mer enn 1/16 tomme, er kjedet for slitt og bør byttes.
Det finnes sikkert flere finurlige målemetoder, men selv har jeg funnet denne metoden enkel og grei og en metode som kan gjennomføres på 1-2-3 etter/før en tur på sykkelen.
Er du interessert i mer stoff om dette, kan du jo ta en kikk på Sheldon Browns sider her.
Tilbake til Mekke tips siden.